Det har vært jobbing døgnet rundt for mange om bord siden tirsdag kveld. I løpet av tirsdag og onsdag stoppet skipet på tre forskjellige “stasjoner” der det ble tatt diverse prøver. Forskningsteamet ønsker å bruke tiden så effektivt som mulig før det kommer dårlig vær på fredag og lørdag.
I begynnelsen av toktet slapp Akvaplan-niva en havglider som er utstyrt med mange sensorer – blant dem et ekkolodd som kartlegger både havbunnen og dyrelivet i vannsøylen. Siden glideren ikke er i stand til å si noe om hvilke arter den møter, er det spesielt interessant å ta prøver av dyrelivet i vannsøylen der den har vært.
Bilde: Disse dyrene ble fanget med et zooplankton-nett. De store røde er krill, de grå/svarte med avrundet rygg er amfipoder, også kjent som tanglopper. De aller minste, så små at de nesten ikke er synlige på bildet, er copepoder – også kjent som hoppekreps.
Bilde: Dyrene i forrige bilde fanges med et nett som ligner på dette. Det finnes flere typer, avhengig av hvilke dyr man ønsker å fange.
Bilde: SINTEF er også interessert i dyrelivet i vannsøylen. Dyrene skal analyseres på fastlandet for spor av legemidler og produkter til personlig pleie. På skipet blir dyrene grovsortert og fryst ned. Bildet viser Thor-Arne Pettersen (SINTEF) som ser på dagens fangst.
Box corer
Bilde: Med dette utstyret kan man kan kartlegge dyrelivet i havbunnsedimentene. Apparatet blir heiset ned til havbunnen, og tilbake tar den med seg en prøve på 50 cm X 50 cm X 50 cm. Dette er nyttig både for biologene og geologene. NORCE tar litt av det øverste laget for å se etter sediment-DNA. UiT tar to utsnitt for å undersøke sedimentlagene, og Akvaplan-niva siler, sorterer og teller dyrene som er i prøven.
Bilde: Det var mange ute på dekk da box-coreren kom tilbake til overflaten.
Kjerneprøvetaker
Noe annet som ble brukt for første gang på dette toktet siste døgn er kjerneprøvetaleren (på engelsk: gravity corer). Dette er et seks meter langt rør, med en én-tonns vekt på toppen. Røret senkes ned til havbunnen, og blir presset ned i gjørmen av vekten (derfor gravity).
Bilde: Dette bildet viser toppen av kjerneprøvetakeren like før den senkes ned i vannet. Helt øverst (den grå delen) er vekten. Lengre ned, i brunt, er røret som skal ned i sedimentlaget. Helt nederst på venstre side er en av fem temperaturesensorer som Alexander Minakov (UiO) installerte på røret.
Bilde: Kjerneprøvetakeren er kommet tilbake om bord og Max Weber (UiT) løsner plasthylsen som er inni for å ta ut prøven. Det ble forsøkt tatt prøver på to forskjellige steder med kjerneprøvetakeren. Det første var vellykket, men ikke den andre. Det hender at røret treffer stein på bunnen, og ikke klarer å synke ned i sedimentlaget. Dessverre finner ikke man ut av dette før utstyret har blitt heiset opp om bord igjen.
Ising
Bilde: Det er ising på skipet og Paul Rübsamen-von Döhren (NTNU) var tidlig oppe for å se nærmere på det. Han forsker på marin ising, det vil si når sjøsprøyt fryser fast på skip eller strukturer.
Bilde: Det ble ganske fort tydelig at isingen var skapt av fuktighet i lufta, og ikke sjøsprøyt. Analyse av isens saltinnhold bekreftet dette.
Planen videre
I skrivende stund har skipet gjort sitt tredje stopp siden i går for å ta prøver. Prøvetakingen vil foregå til rundt midnatt. Etter det skal skipet seile til startpunktet av en ny seismikk-linje. Mer informasjon om dette kommer i morgendagens rapport.
