Uværet fortsatte på lørdag og gjorde at skipet holdte seg stille i isen – det ble dermed en rolig dag for forskningsteamet. På et tidspunkt var isdriften rolig nok til at ROV-en kunne ta et dykk for å utforske havbunnen på 3900 meters vanndyp.
Her er de beste bildene fra dagen. Jobben med å identifisere dem er ikke ferdig enda, så vi kan ikke si nøyaktig hva de er, men måtte bare dele bildene likevel.
Dette krepsdyret lå først på havbunnen, men begynte plutselig å svømme mot ROV-en – kanskje fordi den var nysgjerrig på lysene?
Disse sjøanemonene vokser på det som vi tror er trebiter. På denne dybden er det få skapninger som klarer å fordøye sellulose, så trebiter kan vare lenge.
Dette er sannsynligvis en svamp, men biologene om bord har aldri sett en lignende én og er spente på å kunne undersøke den nærmere når de kommer på land.
Dette er en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet “dumbo-blekksprut”.
I skipets maskinrom
Kay Jørgensen, første maskinist på FF Kronprins Haakon, inviterte forskningsteamet på en omvisning av skipets maskinrom. Dette var en gyllen mulighet til å lære mer om skipet som har vært vårt hjem i over to uker.
Bilde: Kay Jørgensen i kontrollrommet, på dekk 2. På eldre skip har maskinrommet vært bemannet av opptil 10-20 personer, men på FF Kronprins Haakon trengs det kun 4 stykker, takket være all teknologien om bord.
Bilde: Et av skipets fire elektriske generatorer. Når skipet er parkert i is er det kun én generator som er på, og den yter bare en brøkdel av sin totalkapasitet. Det mest energikrevende skipet gjør er å komme seg gjennom vanskelige partier med sjøis. Da kan det plutselig være behov for alle generatorer.
For å utnytte energien best mulig blir varmen fra avgassen gjenbrukt til å varme opp vann.
Bilde: Kay Jørgensen forklarer generatorenes avkjølingssystem. Bak ham ser vi rørene som tar inn sjøvann. Vannet går til en varmeveksler som avkjøler generatorene. Varmen er ikke bortkastet. Den blir brukt til å varme opp skipet.
Alt dette koster. På et tokt som dette, brukes det i gjennomsnitt rundt 550 liter drivstoff per forsker, per dag.
