Stormen er over og det var god nok sikt søndag morgen til å ta en tur til på isen før skipet satte kurs sørover igjen. Dermed får Vegard Hornnes (NTNU) og Evgenii Salganik (NTNU) litt mer data. Det overordnede målet med prosjektet deres er å etablere isstatistikk for det sørvestlige Barentshavet for å kunne forutse sannsynligheten for isfjell og havis i området.
Bilde: Polarnatta er i gang, og Max Weber (UiT) står på vakt med rifle mens forskningsteamet er i gang. I dag besto forskningsteamet av Vegard Hornnes, Evgenii Salganik, Nabil Panchi, Paul Rübsamen-von Döhren (alle fra NTNU) og Sabine Cochrane (Akvaplan-niva).
Bilde: Paul Rübsamen-von Döhren (NTNU) måler isens mekaniske styrke med en borehole jack.
Bilde: Sabine Cochrane (Akvaplan-niva) hjelper Evgenii Salganik (NTNU) med å legge en isprøve i en glidelåspose.
Bilde: Jon Hestetun (NORCE) speider etter isbjørn. Det er to hovedfarer på isen: den første, å falle gjennom isen, er lettere å unngå ved å måle isens tykkelse på begynnelsen av oppdraget. Å unngå isbjørnangrep krever litt mer arbeid og konsentrasjon.
Siden forrige gang vi var på isen har det blitt mye mørkere. Skipet belyser kun en liten radius rundt seg. Søkelys rekker litt lengre unna, men isbjørnvaktene på broa må virkelig konsentrere seg for å se etter bevegelse eller endringer i landskapet. Om en isbjørn er oppdaget må hele isteamet trekke seg til skipet. Når det er så mørkt er det mulighet for at evakueringen må skje fort. Denne gangen ble det ikke sett noen bjørn, og det var derfor ikke nødvending med evakuering.
Bilde: Dette bildet fra første turen på isen 24. oktober viser hvor mye lysere det var da. På det tidspunktet var vi ikke like langt inne i polarnatta, og det var i tillegg klar himmel.
Planen videre
I skrivende stund er skipet på vei sørover gjennom isen. Mens det var parkert i isen på grunn av stormen driftet det en god del mot nordvest, som er dessverre motsatt retning av neste stopp.
Planen er å ta en kort stopp på øvre del av kontinentalskråningen, for å ta havbunnsprøver med multicoreren. Etter det seiler skipet videre mot stedet der landeren til Akvaplan-nivas ble senket ned (se rapporten fra 17. oktober).
Landeren skal heises opp igjen, og havglideren som ble satt ut samme dag vil også hentes opp. Havglideren er en autonom, torpedoformet undervannsdrone som måler oseanografiske egenskaper i vannsøylen. Den er pilotert fra et kontrollrom på Kypros, og skal være i området, klar til å plukkes opp på mandag.