Nå er forskningen i gang på ordentlig! Toktets første stopp varte i cirka 40 minutter søndag morgen. Hovedmålet var å senke ROVen ned i vannet for å sikre at den fungerer som det skal. Dykket ble vellykket, og den fjernstyrte undervannsroboten er klar til bruk.
Vann fosser fra ROVen når den heises opp etter et vellykket dykk.
I mellomtiden benyttet SINTEF-teamet stoppet for å pumpe 600 liters vann om bord. Den store tanken er så vidt synlig på venstresiden. Vannet blir så pumpet gjennom to filtre, og gjennom en fastfaseekstraksjonskolonne. Filtrene skal fjerne partikler og mikroorganismer, mens kolonnen (som Frode Leirvik jobber med på bildet) skal samle sporene av legemidler og produkter for personlig pleie som vannet testes for. Prosjektet heter Pharmarine og er finansiert av EEA Norway grants Polen – Norge. Og filtrene skal ikke bare kastes bort. De skal tas med tilbake til SINTEF Ocean i Trondheim og bli analysert for DNA.
Geofysikk- og geologiteamene fra UiO, UiB og GEUS gjorde klar for de seismiske undersøkelsene som skal starte snart. Alexander Minakov fra UiO justerte planen for plasseringen av de seismiske mottakerne (OBS) som skal brukes til undersøkelsene, basert på de siste rapportene om isforholdene i den nordre delen av innsamlingsområdet. UiB ingeniørene startet opp OBSene som skal plasseres på sjøbunnen av ROVen (disse er de mørkeblå prikkene på kartet over). De må startes opp og få GPS signal før de settes på sjøbunnen. GEUS pakket ut og gjorde klar sine seismiske mottakere (de er lyseblå på kartet). Disse mottakerne trenger ikke å plasseres av ROVen. De synker ned til bunnen av seg selv, og flyter opp når de blir bedt om det. Unntaket er når det er is på vannet: da risikerer de å bli ødelagt hvis de kolliderer med isen, så de må hentes av ROVen når undersøkelsene er ferdige. Mer informasjon om de seismiske undersøkelsene kommer i morgendagens rapport.
I tillegg til de fysiske forberedelsene jobbet toktledelsen med å spikre ferdig en plan for de kommende dager. Planen kan selvsagt endres, men i skrivende stund er den som følge: båten skal først stoppe på det punktet markert med den gule prikken som er lengst til venstre på kartet. Der skal Akvaplan-niva, NORCE og SINTEF ta vannprøver for sine prosjekter. En multicorer skal også ta flere sedimentprøver fra sjøbunnen. Ved neste gul prikk skal Akvaplan-nivas rigg senkes ned til sjøbunnen. Den skal være der mesteparten av toktet, og måle ulike oseanografiske og biologiske parametre. På siste gul prikk vil Akvaplan-niva sette ut en havglider (avbildet under). Dette er en autonom, torpedoformet undervannsdrone som måler oseanografiske egenskaper i vannsøylen, som temperatur, saltholdighet, turbiditet (partikler i vannet), samt klorofyll. Et innovativt ekkolodd (av type EK-80) skal brukes for å kartlegge både havbunnen og dyrelivet i vannsøylen. På samme sted som havglideren settes ut skal en multicorer ta sedimentprøver fra bunnen.
NTNU-stipendiat Paul Rübsamen-von Döhren installerer en aluminiums prøveholder for å måle hvordan sjøsprøyt-is fester seg til og vokser. Dette fenomenet, kalt marin ising, gjør skip og offshore strukturer tyngre, og kan i verste fall skape ulykker. Pauls overordnede mål er å fastslå under hvilke forhold marin ising oppstår.
NTNU-stipendiat Paul Rübsamen-von Döhren sjekker en aluminiums prøveholder som han installerte på baugen av skipet, for å se om det har dannet seg sjøsprøyte-is. I venstre hånda holder han et termometer.