I går ble det tatt to sedimentkjerneprøver med en gravity corer, som gjør det mulig å ta kjerner som er hele 6 meter lange. Kjerneprøvetakeren er tungt loddet, noe som gjør at den trenger ned i havbunnen helt av seg selv.
Varmestrømmåling
I natt ble toktets første varmestrømmåling gjennomført. Meningen med varmestrømmålinger er å finne ut hvor mye varme som strømmer fra jordens indre og opp til havbunnen. Dette er det svært lite data om i Polhavet, noe som gjør hver ny måling ekstra verdifull for geofysikere.
Magnetometer
Alle som har brukt kompass vet at jorden har et magnetfelt, men det som kanskje er mindre kjent, er at dette feltet har små variasjoner som kan måles med et magnetometer. Disse målingene kan gi verdifull innsikt i hva som ligger under havbunnen, som mineralforekomster, geologiske strukturer og spor etter tidligere tektoniske bevegelser.
Med på turen har vi et magnetometer av «fisk»-typen, som slepes bak skipet. Det har finner som sørger for at det holder en stabil dybde uten å synke for dypt. I dag ble magnetometeret testet i vannet for første gang denne turen. Forsøket gikk bra og dataene strømmet inn på instrumentrommet. Systemet er dermed klar til å brukes senere under reisen.
Neste stasjon snart
Kronprins Haakon ankommer neste stasjon hvert øyeblikk, på skråningen av Grønlandssokkelen. Her starter vi som vanlig med temperatur- og salinitetsmålinger gjennom hele vannsøylen. Så blir det tatt kjerneprøver med både multicorer og med gravity core (to ganger med sistnevnte). Selv om prøvene er like som på forrige stasjon, er hensikten helt annerledes. Noen forskere vil bruke eldgammelt DNA fra sedimenter som en ledetråd til hvordan isforholdene på overflaten var i fortiden. Andre forsøker å lære mer om hvordan Polhavet var de to siste gangene det var isfritt. Disse to periodene fant sted for rundt 115 000 år siden og rundt 400 000 år siden.
