Det er ikke mange steder i verden som ikke er kartlagt i 2024, men et av disse stedene er bunnen av Independence Fjord, en stor og lite utforsket fjord i Nordøst-Grønland. Kronprins Haakon er nå på vei inn i denne fjorden, noe tidligere enn planlagt, ettersom isforholdene for øyeblikket er gunstige. Inngangen til fjorden er ofte blokkert av is store deler av året.
Å seile inn i fjorden byr på flere utfordringer, først og fremst fordi fjorden ikke er kartlagt. Ifølge kapteinen har vi bare to dybdemålinger i hele den 30 km brede fjorden, så vi vet ikke helt hva vi vil møte. Men kapteinen har en plan:
– Så lenge det ikke er is i veien, bruker vi fiskerisonar for å få et bilde av dybdene. Deretter går vi over fjordbunnen med multistrålelodd for å kartlegge nøyaktig. Hvis ikke fiskerisonar er en mulighet, bruker vi arbeidsbåten vår med et vanlig navigasjonsekkolodd, bare for å sikre at det er dypt nok for Kronprins Haakon.
I tillegg til usikre dybdeforhold er det en annen utfordring: isbreer som kalver og sender store isfjell drivende ut av fjorden.
Hvorfor er GoNorth i Grønland?
Det er et legitimt spørsmål: hvorfor gjør et norsk prosjekt forskning i Grønland? For å svare på det må vi se litt nærmere på hva prosjektets mål er. Det er flere spørsmål som skal besvares, men i det store og det hele dreier det seg om å bedre forstå Polhavet: hvordan ble området til geologisk sett? Hva vet vi om tidligere perioder der havet var isfri, og hva kan det fortelle oss om vår fremtid?
– Alt henger sammen, sier toktleder Bjørg Risebrobakken (NORCE). Det som skjer i Framstredet henger sammen med det som skjer langs kysten av Svalbard, og Grønland. Skal vi forstå Polhavet og prosessene som virker der, er det for eksempel ikke nok å se på havstrømmene som kommer nordover inn i Polhavet, utenfor Svalbardkysten. Vi må også studere havstrømmene som kommer ut fra Polhavet, langs Grønlandsmarginen.
Toktets andre leder, Jan Sverre Laberg (UiT) er enig:
– Ser vi på det geologiske, trenger vi data fra hele området for å kunne gi grundige svar. Og feltet har en tradisjon av å dele data. Mye av dataene vi jobber med ble samlet av tyskerne, med deres isbryter Polarstern, og av svenskene, med Oden, for eksempel.
Havbunnens hemmeligheter
Skipet har seilt nordover langs Grønlandssokkelen siden tidlig i går morges. Selv om det ikke har vært noen stopp underveis, har vi fortsatt samlet inn data. Skipet samler nemlig inn batymetrisk data hele veien nordover. Med andre ord, kartlegger vi havbunnen mens vi seiler. Batymetriske data gir detaljer om havbunnens topografi, som dybde og form. Disse dataene lagres sammen med eksisterende batymetrisk data for området, og vil hjelpe forskerne å besvare viktige spørsmål om fortiden. Et av spørsmålene er: Hvor langt ut strakte isdekket seg under siste istid? Stoppet isfronten ved Grønlandskysten, eller dekket den hele Grønlandssokkelen? Å forstå utstrekningen av isfronten kan gi innsikt i fortidens klimaforhold og isens innvirkning på havsirkulasjon.
Vi møter ikke Oden
Planen for dette toktet var å møte den svenske isbryteren Oden, på samme måte som vi møtte den tyske Polarstern i fjor. Fra starten av var det usikkerhet rundt dette, da isforholdene ofte fører til andre utfall enn det som er planlagt. Oden seilte rundt Grønland langs vestkysten og kom seg helt opp til Nord-Grønland. Skipet er nå rundt 450 km fra oss i luftlinje — ikke så langt unna relativt sett, men for å nå Kronprins Haakon måtte Oden krysse svært vanskelige isforhold, der farten ville vært rundt én knop (mindre enn 2 km/t). Derfor bestemte svenskene seg for å snu og seile tilbake samme vei som de kom. Vi møtes en annen gang, kanskje!
Forberedelser til seismiske undersøkelser
I Polhavet er de eneste reservedelene du har, de du tar med deg. Dette er spesielt viktig når det kommer til seismiske undersøkelser, som er en av metodene vi bruker for å utforske havbunnen og de geologiske formasjonene under. En seismisk undersøkelse innebærer bruk av en luftkanon, som i korte trekk er en enhet som skyter ut trykksatt luft i vannet. Denne trykkbølgen forplanter seg ned i havbunnen, og ved å lytte til de reflekterte lydbølgene kan forskerne lage et bilde av strukturen under havbunnen.
GEUS-teamet (De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland) har tatt med seg to luftkanoner for å sikre at de har en reserve hvis noe skulle gå galt med den første.
Automatisk monitorering av havis
Ashiqul Alam Khan (NTNU) jobber med å samle inn data ved hjelp av to sensorplattformer han selv har designet. Sensorplattformene inneholder kameraer og lidar.
Ashiqul opplever noen utfordringer med å rette ut små tekniske skjevheter før systemet hans kan tas i full bruk. Samarbeidet mellom de to PhD-stipendiatene en fin påminnelse om hvor viktig det er å støtte hverandre i feltet.
Fugleliv i Polhavet
En hyggelig bieffekt av å være i områder med havis, er muligheten til å observere et rikt fugleliv. Havisens nærvær skaper et unikt leveområde som tiltrekker seg forskjellige fuglearter, som er tilpasset de ekstreme forholdene i Arktis.
