Det var en travel dag om bord på FF Kronprins Haakon. Utstyr og forsyninger ble lastet og sikret, og både mannskap og forskningsgruppe gjør seg nå klare til å legge ut på det fjerde og siste GoNorth-toktet.
Før skipet forlater kaia, ble det likevel satt av tid til å markere hva denne serien av tokt har betydd – og hva som kommer videre. Seminaret GoNorths arv samlet kapteinen, Karl Robert Røttingen, statssekretær Kristina Hansen fra Nærings- og fiskeridepartementet; seniorrådgiver Steinar Lindberg fra Utenriksdepartementets, seksjon for Nordområdene og Antarktis; og Jørgen Berge (UiT), styreleder for Polhavet 2050. Toktleder Steffen Leth Jørgensen (UiB) og professor Thomas Funck (GEUS) snakket om årets forskningsmål og Danmarks vedvarende interesse for GoNorths arbeid. Seminaret ble ledet av GoNorths egen ledelse, Øyvind Paasche og Margit Simon (begge NORCE).
Statssekretær Kristina Hansen løftet blikket mot den bredere samfunnsrollen ekspedisjonen spiller:
– GoNorth handler ikke bare om forskning, men om Norges rolle som havnasjon: om sikkerhet, om næringsutvikling og om å gi unge forskere et springbrett videre.
Jørgen Berge (UiT) satte årets avreise inn i et større faglig skifte. Nå er GoNorth er i sin avsluttende fase, og prosjektet har slått seg sammen med konsortiet bak Arven etter Nansen for å etablere Polhavet 2050, et nytt tiårig forskningsprogram for Arktis. Dette påpeker han gir Norge en fordel:
– Med dette prosjektet ligger Norge i førersetet internasjonalt når det gjelder å planlegge og bygge opp kunnskapen som trengs fram mot Polåret 2032–2033. Alle institusjonene som har deltatt i GoNorth er med, og det samme er partnerne fra Arven etter Nansen.
Vannisotoper: et naturlig sporingssystem i atmosfæren
Hans Christian Steen-Larsen og Pirmin Ebner (begge fra UiB) er ikke med på reisen, men de har vært om bord i hele dag før avreise, for å installere og kalibrere sine måleinstrumenter. Under hele toktet skal vannisotoper i luft måles kontinuerlig. Slike isotopmålinger gir et detaljert innblikk i hvordan fuktighet og temperatur påvirker vannmolekylenes «reise» gjennom atmosfæren, og gjør det mulig å teste om klimamodellene våre klarer å fange opp de raske endringene som skjer når vind strømmer over is og åpent vann.
Isotoper er atomer av samme grunnstoff som har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Det betyr at de oppfører seg nesten likt kjemisk, men har forskjellig masse.
De første resultatene vil trolig komme allerede før toktet er over, så det er bare å følge med.
Dataflyt som gjør isen «selvforklarende»
Et internasjonalt lag
Ombord samles et mangfoldig lag: 19 forskere, støttet av 5 teknikere og et dedikert ROV-team på 6 piloter, én kommunikasjonsansvarlig og 17 personer i mannskapet ledet av én kaptein. Til sammen representerer de 12 nasjonaliteter og 11 forskningsinstitusjoner – et tverrfaglig fellesskap som speiler den bredden som trengs for å forstå Polhavet i endring. Toktet drar i løpet av kvelden. I morgen publiserer vi her en egen forhåndsblogg som går nærmere inn på målene for årets tokt.
