Gårsdagens storm ga endelig slipp, og det ble mulig å gjenoppta arbeidet i normalt tempo. Da været roet seg lå vi i en posisjon som gjorde det mest effektivt å gjennomføre en seismisk undersøkelse over Østgrønlandsryggen. Dette er en undersjøisk rygg som stikker ut fra Grønlands kontinentalsokkel. Området er undersøkt før, men vår linje fanger også opp to mindre strukturer lenger øst, som det nesten ikke finnes data om. Carmen Gaina (UiO) er tydelig begeistret over muligheten til å avdekke hva som skjuler seg her.
En seismisk profil lages ved å sende trykkbølger ned mot havbunnen og dypere lag med en luftkanon, mens sensorer som slepes etter skipet registrerer ekkoet. Sensorene er plassert i en lang, nøytralt oppdriftet slange kalt en streamer. Å sette både streamer og luftkanon ut i sjøen krever presisjon og tett koordinering.
Dyr fra dypet i multicorerens fangst
Vi har tidligere fortalt om Thomas Dahlgren (NORCE) og arbeidet hans med eDNA for å sammenligne faunaen i ulike dyphavsområder. For å gjøre dette bruker han sedimentkjerner hentet opp med multicoreren, samt vannprøver samlet inn med en CTD-rosett.
eDNA hjelper forskerne med å avdekke hvilke organismer som har vært til stede i et område. Men av og til følger det med mer håndfaste bevis. Multicoreren kan nemlig også få med seg hele dyr. Dyrene nedenfor lå på overflaten av sedimentkjernen, altså det øverste laget av havbunnen.
Multicoreren er selvsagt ikke det ideelle redskapet for å hente opp større dyrearter som dette. Men at det dukket opp såpass mange og ulike organismer i disse kjernene, kan tyde på at området har et rikt dyreliv. De aktuelle sedimentkjernene ble tatt nær Mohns rygg, omtrent halvveis mellom Norge og Grønland, på Grønlandssiden.
