Det har skjedd så mye det siste døgnet at det føles som om det har gått en liten uke siden forrige rapport. La oss ta det i rekkefølge.
Navigering i Independence Fjord
I går fortalte vi om kapteinens plan for å seile inn i en fjord der sjøbunnen ikke er kartlagt. Det skulle vise seg at planens reserveløsning, som var å bruke arbeidsbåtens navigasjonsekkolodd, likevel ikke var mulig. Et teknisk problem av den sorten som ikke kan fikses ute på sjøen, satte ekkoloddet ute av spill. Heldigvis ble ikke reserveløsningen nødvendig. Fjordens terskel – et område nær munningen som er grunnere enn resten – var på hele 160 meters vanndyp. Resten av fjorden varierte mellom 500 og over 850 meter. Nå har denne fjorden ikke et komplett bunnkart (batymetrisk kart på vitenskapelig språk), men den har et bedre bunnkart enn noensinne.
Sognefjorden for 10 000 år siden
Selv om vi i dag ser Independence Fjord som et isfylt landskap på Grønland, gir det oss også et glimt av vår egen fortid. Toktleder Jan Sverre Laberg bemerker at Independence Fjord ligner på det Sognefjorden kan ha sett ut som ved slutten av siste istid, for rundt 10 000 år siden. Denne sammenligningen hjelper oss å se hvordan slike fjorder ble dannet og har endret seg over tid.
Løsmasser som sand, silt og leire, avsettes i havområder nær isbreer. Dette kalles glasimarine sedimenter. Disse sedimentene transporteres av smeltevann fra breen, eller de kan falle direkte ned fra isfjell som kalver fra brefronten. Dette skaper unike lag med sedimenter som forteller oss om hvordan isbreer og klima har endret seg over tid.
I Sognefjorden finner vi glasimarine sedimenter som ble avsatt for rundt 10 000 år siden da isen trakk seg tilbake. I løpet av tusenvis av år har disse sedimentene gradvis blitt begravd av nyere avsetninger, og ligger derfor dypere nede i sedimentlagene. På samme måte kan vi i dag se lignende prosesser i Independence Fjord på Grønland, hvor isbreer fortsatt avsetter glasimarine sedimenter. Dette gir forskere en sjelden mulighet til å sammenligne et historisk fjordmiljø, som Sognefjorden, med et moderne som Independence Fjord, og dermed bedre forstå hvordan landskapene våre ble formet av istidene.
Magisk øyeblikk i innseilingen til Grønland
På vei inn i fjorden oppdaget vi noe som fanget alles oppmerksomhet – en merkelig og nesten uvirkelig synsopplevelse som lå foran oss. På avstand så det ut som fjell og isfjell svevde i luften, strakte seg oppover og endret form på mystisk vis. Det vi så, var et spektakulært eksempel på Fata Morgana, et fenomen som oppstår når lysstråler bøyes gjennom lag av luft med ulike temperaturer, ofte over kaldt vann eller is. Dette skaper optiske illusjoner som får fjerne objekter til å se forvrengte, svevende eller opp-ned ut. Navnet Fata Morgana kommer fra sagnfiguren Morgana le Fay fra kong Arthur-legenden, kjent for sine magiske illusjoner. Å få oppleve Fata Morgana utenfor Grønlands kyst var som å være vitne til naturens magi – en påminnelse om hvor uforutsigbar og fascinerende Arktis kan være.
Isfjellbonanza
Skipet seilte forbi så mange isfjell siden i går kveld at det er umulig å vise alle. Her er et utvalg av de mest imponerende.
Prøvetakingen fortsetter
Det ble tatt mange prøver i dag også, fra vannprøver til sedimentprøver med gravity-corer og multicorer, i tillegg til prøver med planktonnett. Vi forteller mer om dette i morgen.
